Guide har en gjennomtenkt struktur og enkle funksjoner.

• Guide starter automatisk når du slår på PCen

• Menyene styres av tastene 1-9 og Esc

• Innebygget skjermforstørring

• Talestøtte

• Menyen kan tilpasses ved å ta bort informasjon

Guide er et dataprogram som gjør det enklere å komme i gang med PC.

-

Guide er en god løsning hvis du:

• Har lite eller ingen erfaring med PC, men gjerne vil.

• Synes Windows og andre dataprogrammer er vanskelige.

• Har synsvansker.

• Har kognetive utfordringer.

• Synes det er vanskelig å bruke mus.

TAGARNO NORGE AS, Øster Akersvei 24, NO 0581 OSLO

T: 21 95 16 00, M: beskjed@tagarno.no, www.tagarno.no

Ivrige samtaler på mange språk var det da hele Skandinavia og Polen var representert til hyggelig samvær og kunnskaps påfyll.

Med nye lokaler i Østre Akervei 24 med god plass til utstilling og forelesninger ble det en variert og lærerik dag for oss alle. Utstillingen av lese-TV viser at  TAGARNO  kombinerer det beste fra Dansk design med markedsledende teknologi i sin utvikling. ”Erfaring gjennom 20 år har gitt oss en forståelse som ingen hjelpemidler kan løse alene.  Det er viktig for oss å møte de som kan ha nytte av våre hjelpemidler på en helhetlig måte” sier Sissel Aandal hos TAGARNO.

Dagens hovedfokus var forelesningene. Der hadde TAGARNO fått hjelp av to eminente forelesere som  formidlet kunnskap innen feltet syn fra hvert sitt perspektiv. Det gav en dynamikk og spenn i dagen som gjestene tydelig verdsatte.

Tare Teksum fra NRK serien ”Uten grenser” fortalte levende om spennende og utfordrende dager på tur med Lars Monsen og andre over Nordkalotten.

At de fleste utfordringer kan løses med samarbeid, tålmodighet og vilje ga Tare forsamlingen  et godt innblikk i ved å ta oss med på tur.

Gunvor B Wilhelmsen fra Høyskolen i Bergen var den andre foreleseren vi var så heldige at kunne stille opp på kort varsel. Når vi tok kontakt bare 6 uker før antok hun som en selvfølge om at forelesningen skulle holdes året etter. Det sier litt om hvor ettertraktet og aktiv Gunvor er.

Hun hadde et spennende  foredrag om nye tanker spesielt

rundt hjerneslag og syn. Forskning viser at vi kan lære å utnytte synet bedre og at strukturert opplæring og rehabilitering faktisk kan føre til bedre syn hos enkelte. Metodene som synspedagoger etter hvert tar i bruk viser også god effekt på synsvansker hos både barn og voksne med synsvansker etter en rekke nevrologiske årsaker. Hva er det som skjer med synet når hjernen skades og hva gjør synspedagogen?

Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at det fremmer kommunikasjonen for mennesker med kommunikasjonshemninger og lære ulike metodiske tilnærmingsmåter.

Tilrettelegging av miljøet rundt bruker er sentralt

I studiet blir både elektroniske hjelpemidler og lavteknologisk utstyr gjennomgått.

Studiet gir en innføring i ulike symbolsystemer og bruken av disse.

Du vil også lære om hvordan du kan bruke IKT-baserte hjelpemidler og programvare.

Fagkompetanse fra ulike miljø blir trukket inn.

Innføring i ulike systemer

Tilpasning og evaluering av kommunikasjonsløsninger m/ IKT-baserte hjelpemidler

Språkutvikling, utredning, kartlegging og evaluering av tiltak, opplæring og tilrettelegging.

Studiet er tverrfaglig og passer for forskjellige yrkesgrupper med ulik bakgrunn og erfaring. Lærere, logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter, spesialpedagoger, miljøterapeuter, assistenter i barnehage og skole, psykologer og hjelpemiddelkonsulenter.
Studiet vil også være interessant for foreldre.

Studiet blir nettbasert med noen samlinger.

Classfronter blir brukt som kommunikasjonsverktøy i læringsprosessen. Her blir studiemateriell lagt ut og oppgaver leveres. Mye av kommunikasjonen mellom studenter og lærere vil foregå her. Det vil bli gitt veiledning individuelt og i grupper.

Mappeevaluering vil bli brukt i studiet. Mappevurdering gir oss mulighet til å vise en større bredde av oppgavetyper og gir studenten mulighet til å vise en bredere kompetanse der også prosessen i arbeidet vektlegges.

I studiet inngår en praksisrelatert prosjektoppgave som skal legges fram for medstudenter og lærere.

Studiet avsluttes med en muntlig eksamen.

Last ned informasjonsbrosjyre om studie i alternativ supplerende kommunikasjon

Les mer om studie på nettstedet til Høgskolen i Vestfold

Kommunikasjon er drivkraften i livet, det som gjør at man får vist hvem man er og får bydd på seg selv,- og sånn får vi tilbakemeldinger og bygger relasjoner. Og kommunikasjon kan være så mangt, alt fra ord, kroppsspråk, mimikk, blikk, tegn og symboler. Språket må dekke den enkeltes behov.

Det er gøy å kommunisere! Og det er utrolig spennende og givende å legge til rette for kommunikasjon. Det er fantastisk å se hvilke muligheter det gir. Å snakke med symboler er ikke noe anderledes enn annen kommunikasjon,- det gir og krever. Ulempen er at det er så lite kompetanse, og dermed vanskelig å komme i gang og vite hva man må tenke på i prosessen.

Fort, fort , fort – alt skal skje fort, også når vi snakker. Tiden er en fiende for ASK-brukere. Det tar lenger tid å snakke med et hjelpemiddel enn uten. Og bare det å komme i gang tar tid. Det er nødvendig, men det er ikke nødvendig at alle som vil hjelpe til begynner med helt blanke ark. Her er det mye tid å spare ved å bruke noe som allerede er gjennomtenkt og fungerer bra i hverdagen. Det er viktig å legge tilrette for den enkelte, men noen ord har vi ofte felles. Og strategier for å manøvrere i ord/symboler kan være så mangt. me too-strategien er rask og enkel, noe som er nødvendig for bruker og kommunikajsonspartner. Det skal være logisk og bra for alle.

ASK er ikke vanskelig. Det er utfordrende å tenke nye tanker og bruke ny teknologi. Men barn er barn,- det må ikke glemmes. Barns utvikling er forskjellig, men barn som bruker ASK er først og frems barn, ikke ASK-brukere! Og vi liker da utfordringer? Å jobbe med barn gir mange nye utfordringer hele tiden! At det kan være frustrerende å ikke ha nok kompetanse er en sak, men barna skal da videre allikevel. Det er værre å ikke gjøre noe, enn å prøve og feile litt…

me too-bøkene har blitt til gjennom prøving og feiling i noen år. Men alt modnes og blir bare bedre… Bøkene er effektive, logiske, brukervennlige for liten og stor – og lette å utvide og endre på en logisk måte.

Skolen skal legge til rette slik at alle får individuell opplæring. Det er en god intensjon. Det er viktig for alle å vite at kommunikasjon er den linken som gjør at det som læres på skolen også skal kunne bli en del av livet. Ergo kan man ikke legge tilrette for undervisning uten å hele tiden forsikre seg om at barna har det ordforrådet som dekker det de lærer. Her er det en ekstra utfordring for mange. Skolen kan ikke tenke på bare undervisningsmatriell, men må også tenke på hele barnet.

me too er litt bakvendt… det er bare barnet som er utgangspunktet, og det skal opp og videre drevet av sine egne behov og nysgjerrighet!

Les mer om alternativ og supplerende kommunikasjon

Heidi Grande Røys (t.v) ga utrykk for begeistring over Falck Igel AS’ innovasjoner innen kommunikasjon og kognisjon, til glede for Falck Igel AS’ administrerende direktør Nina Andresen. Kilde/foto: Aust Agder Blad/ Falck Igel AS

Bakgrunnen for at Statsråden ønsket å besøke Falck Igel var produktet MEMO; «dette (MEMO) synes som et godt eksempel på hvordan universell utforming og IKT kan muliggjøre økt deltakelse og inkludering i arbeids- og samfunnsliv, noe Statsråden er meget opptatt av som en del av IKT-politikken.»

Etter gjennomgangen av både MEMO, ROLLtalk samt informasjon om enkelte av de andre produktene, bl.a en enkel fjernkontroll, uttalte Statsråden at hun var meget imponert.

Driftsleder Bjørn Arntzen kunne fortelle at MEMO er utviklet i prosess med brukermedvirkning, i samarbeid med fagmiljø i flere land og programmet IT FUNK i Norges Forskningsråd. MEMO letter hverdagen for mange ulike brukergrupper som har utfordringer med å planlegge og strukturere hverdagen sin, eller har hukommelsesvansker.

Dette kan f.eks. gjelde personer med utviklingshemming, autisme, ervervet hjerneskade, demens eller psykiske lidelser.

ROLLtalks mange muligheter ble presentert av utviklingsleder Øystein Johnsen, og Heidi Grande Røys lot seg begeistre over hjelpemidlets muligheter til å bygge bro over kommunikasjonsbarrierene mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske. Man kan, via ett og samme hjelpemiddel, kommunisere via lyd, Bliss-systemet, SMS og epost, samt surfe på internett. At det i tillegg er både enkelt å bruke og har et attraktivt utseende, gjorde at statsråden istemte: «dette er bra».

Kommunikasjons- og talehjelpemidler

Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare som betyr «gjøre felles»  Den vanligste definisjonen på kommunikasjon er at «noen sender et budskap som andre oppfatter». Det finnes mange typer hjelpemidler for kommunikasjon og tale. Felles for disse hjelpemidlene er at de krever en grundig utredning av brukeren både kognitivt og motorisk før hjelpemiddel velges.

Utredningen bør bl.a. inneholde informasjon om hvorvidt brukeren forstår tekst, symboler eller bilder, om hjelpemidlet kan betjenes med standard tastatur eller om det skal bryterstyres og om hvilke situasjoner hjelpemiddelet skal benyttes i.

Hjelpemidler for kommunikasjon og tale kan være

- enkle pekebøker,

- symbolspråk eller bilder,

- elektroniske kommunikasjonstavler med symboler eller bilder,

- enkle talemaskiner med digitalisert (innlest) tale,

- små skrivemaskiner evt. med syntetisk tale (maskinen sier det som skrives),

- databaserte, programmerbare talehjelpemidler med digitalisert eller syntetisk tale.

Alle hjelpemidler for kommunikasjon og tale til varig utlån skal anskaffes av selvstendig, ha oversikt, planlegge og kommunisere ut fra egne evner og forutsetninger.

Kognitive hjelpemidler

Med kognisjon menes den grunnleggende evnen hjernen har til å behandle, lagre, hente fram og bearbeide informasjon til å løse problem.

Kognitive hjelpemidler vil i hovedsak være aktuelle for personer med psykisk utviklingshemming, ervervede hjerneskader eller aldersdemens.

Felles for personer med kognitive handikap er manglende evne til orientering om tid, rom, kvalitet, kvantitet og årsak/virkning, samt at de ofte trenger lang utprøvingstid for å finne hensiktsmessige hjelpemidler.

Kognitive hjelpemidler forenkler, forklarer, sorterer og informerer, og kan bl.a. være

- dags- og ukeplaner,

- hjelpemidler for forståelse av tid, varselklokker,

- hjelpemidler for betjening av telefon, kassettspillere og andre elektriske apparater,

- hjelpemidler for matlaging og innkjøp,

- hjelpemidler for organisering og strukturering av aktiviteter (f.eks.ADL).

Noen av disse hjelpemidlene kan kjøpes fra forhandlere, andre må spesiallages til den enkelte person. Målet med hjelpemidlene er å gjøre brukeren i stand til å fungere mer

Alle kognitive hjelpemidler til varig utlån skal anskaffes av HMS som kan bistå med utprøving og veiledning underveis.

Hjelpemidler for varsling

Hjelpemidler for varsling, f.eks. epilepsialarm, fallalarm og vandreralarm anskaffes etter individuell vurdering. Denne hjelpemiddelgruppen krever spesiell etisk omtanke. Hvis bruk av disse hjelpemidlene medfører overvåking eller begrensing i brukers handlefrihet må mål for bruk av tiltaket og beskrivelse av alternative løsninger som er utprøvd komme klart frem i søknaden.

Den 01.01.99 trådte sosialtjenestelovens § 6A i kraft. Denne regulerer bruken av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede. Kontakt hjelpemiddelsentralen eller Habiliteringstjenesten for voksne for veiledning på saksgang.

Trygghetsalarmer som varsler til alarmsentral finansieres ikke av Folketrygden. Dette er et kommunalt ansvar. Det er kun de enkleste varslingshjelpemidlene som står omtalt på de følgende sider. Hjelpemiddelsentralen kan bistå med veiledning i bruk av disse, og kan i tillegg gi informasjon om varslingshjelpemidler som ikke står omtalt i lagervarekatalogen.

I Bergen jobbes det mye med Bybanen, og dette er en mare for både gående, syklister, og bilister. Men det er spesielt ille for oss som er døve, eller hørselshemmede, som skal ut og gå. Vi tør snart ikke å bevege oss ut.

Min opplevelse hendte da jeg skulle gå fra Danmarksplass til byen, på den gamle Nygårdsbroen. Her er det både trangt, smalt, og humpete underlag, og utrolig mange både gående og syklende som skal til og fra byen. Jeg mener at vi alle må vise og ta hensyn til hverandre.

Som døv hørte jeg ikke hva som skjedde, før en syklist plutselig stod foran meg og kjeftet. Personen hadde det meget travelt, det var tydelig. Syklisten hadde ringt med klokken, men jeg som er døv, hørte ikke dette. Jeg følte selv jeg holdt meg godt inntil siden. Syklisten som stod foran meg begynte å si en hel masse ting og viste meg så fingeren.

Jeg kunne bare se munnen bevege seg selv om jeg prøvde å forklare at jeg var DØV og ikke kunne høre hva som ble sagt. Her fikk jeg ikke komme til orde. Syklisten var sur og bare forsvant.

Hva slags holdning er dette? Er det slik at når vi døve og hørselshemmede skal ut og gå, så må vi kle oss med en stor plakat hengende bak på ryggen som forteller at vi er døve?

HALLO, vi hører ikke! Dette skulle da være helt unødvendig.

Trygg trafikk har følgende regler for sykling på fortau:

«Fortau (samt gågate og gatetun) er først og fremst for de gående. Det er tillatt å sykle på fortauet når gangtrafkken er liten, og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående må skje med god avstand og i tilnærmet gangfart. Du har ikke anledning til å bruke sykkelbjelle for å be de gående slippe deg fram.»

Syklisten som kjeftet på meg brøt minst to av disse reglene. Det å være døv, eller hørselshemmet, vises ikke på samme måte som hvis man sitter i en rullestol. Jeg tror det er et fåtall som vet at det finnes lover og regler for syklister. Dessverre er det et fåtall som bruker dem. Sykkelreglene burde ha kommet inn i skoleundervisningen. Hva om politiet hadde reist rundt på skolene og informert litt.

Mediene bør bli flinkere med å skrive om disse sykkelreglene som finnes. Det oppfordres hele tiden til at en skal sykle, men da bør vel de som sykler også vite om disse lovene og reglene som gjelder for dem.

En har full forståelse for frustrasjonen til syklistene i Bergen, da det er lite som er tilrettelagt på grunn av Bybanen og alt gravearbeidet. Men fram til dette skal bli bedre, må vi vise hensyn til hverandre. Bruke sunn fornuft, både gående, syklende og bilister. Selvsagt finnes det unntak her også. Det finnes syklister som viser hensyn, og tusen takk til alle dem.

Til alle dere andre syklister som ikke holder reglene. Det kan faktisks finnes en grunn for at vi ikke hopper til side når dere kommer i stor fart og ringer med klokken. Det kan kanskje være at vi er døve eller hørselshemmet, og hører ikke at dere kommer bak oss.

Tenk litt på dette når dere haster forbi oss neste gang dere er ute og sykler.

Med vennlig hilsen en som liker å gå.

Hilde – Jannecke Hellestvedt

Hvem kan få kognitive hjelpemidler?

Personer som har nedsatt kognitiv funksjonsevne på grunn av for eksempel:

• psykisk sykdom
• utviklingshemning
• hode/hjerneskader
• alder
• demens sykdom

Hva er kognisjon?

Kognisjon er prosesser som skjer i hjernen vår når vi tar i mot, lagrer og bearbeider inntrykk. Informasjonen kommer via sansene, syn, hørsel, smak, lukt, bevegelse og kroppsoppfatning. Den blir bevart (husket), håndtert og brukt, for eksempel til å løse et problem eller utføre en oppgave.

Hvordan søker du?

Når du eller noen av dine nærmeste får behov for et hjelpemiddel, tar dere kontakt med kommunehelsetjenesten der dere bor. Helsetjenesten i kommunen (fysioterapeut eller ergoterapeut) kan gi råd om valg og utprøving av hjelpemiddel

Er det behov for hjelp til utredning og utprøving, sendes henvisningsskjema om bistand til NAV Hjelpemiddelsentral. Aktuelt hjelpeskjema fylles ut og vedlegges søknadsskjema som sendes NAV Hjelpemiddelsentral i fylket ditt.

Hjelp til en god funksjonsbeskrivelse fås ved å følge søknadsblankettens sjekkliste, baksiden av side 6.

De fleste søknader blir avgjort i løpet av en måned. Maksimal behandlingstid er seks måneder.

Du kan få raskere svar hvis du selv innhenter den informasjonen som hjelpemiddelsentralen trenger for å behandle søknaden.

Når du skal til utlandet

Det finnes egne bestemmelser for hjelpemidler i utlandet.

Relatert informasjon om kognitive hjelpemidler

• Hjelpemidler og tilrettelegging for mennesker med psykiske helseproblemer.pdf
• Sluttrapport Psykisk helse og hjelpemidler.pdf
• NAV Senter for yrkesrettet attføring (SYA)
• NAV Senter for IKT-hjelpemidler (SIKTE)

Nyttig å vite om Kognitive hjelpemidler

Med kognisjon menes den grunnleggende evnen hjernen har til å behandle, lagre, hente fram og bearbeide informasjon til å løse problem.

Kognitive hjelpemidler vil i hovedsak være aktuelle for personer med psykisk utviklingshemming, ervervede hjerneskader eller aldersdemens.

Felles for personer med kognitive handikap er manglende evne til orientering om tid, rom, kvalitet, kvantitet og årsak/virkning, samt at de ofte trenger lang utprøvingstid for å finne hensiktsmessige hjelpemidler.

Kognitive hjelpemidler forenkler, forklarer, sorterer og informerer, og kan bl.a. være

- dags- og ukeplaner,

- hjelpemidler for forståelse av tid, varselklokker,

- hjelpemidler for betjening av telefon, kassettspillere og andre elektriske apparater,

- hjelpemidler for matlaging og innkjøp,

- hjelpemidler for organisering og strukturering av aktiviteter (f.eks.ADL).

Noen av disse hjelpemidlene kan kjøpes fra forhandlere, andre må spesiallages til den enkelte person. Målet med hjelpemidlene er å gjøre brukeren i stand til å fungere mer

Alle kognitive hjelpemidler til varig utlån skal anskaffes av HMS som kan bistå med utprøving og veiledning underveis.

SAMHOLD: De tretten ansatte ved Vestfold Audio AS har et unikt samarbeid, dette gjenspeiler seg i kontakten de har med publikum. Foran fra

venstre: Jan Klavenes, Halvard Gilbu, Inger Jensen. Bak fra venstre:Vidar Fredriksen, Dag Hanssen, Gro Rove, daglig leder Tor Gunnar Johnsen, Anne Marie Sandnes.Ikke til stede.Katrine Ringdal, Leif Gunnar Ueland, Mona Ueland, Finn Ragnar Mo og firmaets gründer, Egil Rove.

– Det som er spesielt med Vestfold Audio AS, er at idé, utvikling, produksjon og salg ligger under samme tak. Vi har en del underleverandører, eksempelvis produsenten av kabinettene til lydsystemet vårt. Sammensettingen av produktene utføres hos oss, forteller daglig leder Tor Gunnar Johnsen.

Den store nyheten er displayet IRIS som kan varsle med om lag 50 symboler ledsaget av lysblink og lydbilder. IRIS informerer brukeren om for eksempel hvor i huset det brenner, hvilket barn som gråter, eller hvilken person som trenger hjelp.

– Med all kompetanse samlet på huset har vi full kontroll med produktene våre. Det gir optimal kvalitetssikring i alle ledd. Det er til syvende og sist det viktigste for oss, fastslår han.

Firmamoral med signaleffekt

– Ikke minst skal vi betjene kundegruppen vår. De som kontakter oss skal sitte igjen med inntrykk av at man både blir godt mottatt og får nødvendig oppfølging, fortsetter han.

Det er derfor lagt til rette for at kundene ved personlig henvendelse til bedriften, skal få direkte kontakt med utvikleren av produktet.

– Samtidig er målet at kundene skal føle at firmaet klarer å ivareta deres ulike ønsker og behov, understreker Johnsen.

– Markedet gir klart uttrykk for at alle aktører skal ha vekst. Vi som eiere vil fortsatt ha våre ansattes ve og vel i sentrum. Vi har jo ansvaret for en del mennesker på huset her, sier han og refererer til Vestfold Audio AS tretten ansatte.

– Det er viktig at staben vår føler at de har hodet over vann. Det er tross alt de som er firmaets bærebjelke. Han tilføyer avslutningsvis at trivsel på arbeidsplassen har en høy prioritering. Han understreker også at en samlet stab også bidrar til at bedriften utad har et godt renommé.

Etter storbrannen på Vik Torg i Hønefoss i juli 2006 ble det i januar i år lagt frem en brannrapport. Den viste at manglende dekning i alarmanlegget var en av årsakene til brannens store omfang. Alle beboerne i omsorgsboligen ble reddet ut. Men det ble store skader på bygningen.

Trenger presis varsling

– Det er klart at om vi hadde hatt et varslingsanlegg hvor vi hadde fått informasjon om nøyaktig hvor brannen startet i bygningen, ville det endret situasjonen betraktelig, sier varabrannsjef ved Ringerike brannvesen, Terje Reginiussen til Ergostart.

Brannen startet på loftet, hvor det ikke var plassert noen sensor i varslingsanlegget som var installert. På grunn av dette var brannen kommet alt for langt til at noe av bygningen kunne reddes da de kom frem.

– Om vi hadde fått beskjed før, ville vi også kunne unngått at beboerne måtte reddes ut med brannstige, slik tilfellet ble her, tilføyer han.

– Hadde vi hatt et mer presist varslingssystem ville vi i hvert fall spart ti minutter, og det er dyrebar tid i et brannforløp,

– Det absolutt viktigste for oss er å vite nøyaktig hvor brannen starter, og å komme fort til brannstedet, sier han videre. I eksisterende varslingsanlegg finnes det vanligvis en tavle i selve bygget. Den indikerer hvor i bygget det brenner. Da må brannvesenet sjekke tavlen før de kan kjøre brannbilene til det aktuelle området av bygget hvor det brenner. Denne gangen var det unødvendig, fordi brannen var kommet så langt før de kom til stedet.

– Hadde vi fått melding om dette direkte inn til oss, for eksempel på et display, sier det seg selv at dyrebare minutter ikke hadde gått tapt, påpeker han og tilføyer at da brannvesenet kom, måtte de straks starte evakueringen av beboerne.

Kunne begrenset skader

– Det er helt på det rene at om vi hadde kunnet startet slukningsarbeidet raskere, ville det ha betydd at vi kunne begrenset skadene på bygget i betydelig grad, sier han.

Reginiussen mener det er klart at den tradisjonelle røykvarsleren gir falsk trygghet for hørselshemmede, men i dette tilfellet ble beboeren varslet av andre beboere.

– For hørselshemmede er det nødvendig også med visuell varsling for at de skal kunne føle seg trygg. Varsling også internt mellom boenhetene ville bidratt til at beboerne hadde blitt alarmert raskere, og kommet seg ut på egen hånd, fastslår han.